Urter

Skriver ned noen vanlige norske urter.

Kilde:www.rolv.no

Ringblomst:

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende (sammentrekkende), antiseptisk, desinfiserende, betennelseshemmende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, smertestillende, lett krampeløsende, reduserer muskelspenninger, blodstillende, sårhelende, sirkulasjonsfremmende, svettedrivende, leverstyrkende, galledrivende, febersenkende, beroligende, blodtrykksenkende, bløtgjørende, urindrivende, avførende, blodrensende, avgiftende og menstruasjonsregulerende. Ringblomst kan ha en østrogenlignende effekt. Urten har også vært brukt som hårmiddel.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hudbetennelser, utslett, eksem, kløe, sår, hudbetennelser, betennelse og eksem i endetarmsåpningen, vorter, liktorner, hard hud under føttene, kviser, spedbarnsutslett, store hudporer, svarte prikker, herpes, skabb, frostknuter, byller, føflekker, skrammer, kutt, skrubbsår, sprukne lepper, tannkjøttbetennelse, blødninger (f.eks. neseblødning), brannsår, leggsår, liggesår, åreknuter, hemoroider, blåmerker, forstuinger, solbrenthet, insektstikk, soppinfeksjoner som fotsopp, trøske i munnen og ringorm, bleieutslett, forkjølelsessår, betennelser i lymfeknuter, neglerotsbetennelse, såre brystvorter etter amming, magekatarr, magesår, sår på tolvfingertarmen, tykktarmskatarr, forstoppelse, diaré, dysenteri, galle- og leversykdommer, forsinket menstruasjon, menstruasjonssmerter, høyt blodtrykk, astma, hoste, halsinfeksjoner, hjertebank, søvnløshet, angstfornemmelser og øreverk. Et avkjølt uttrekk kan brukes som øyevann ved såre øyne, øyebetennelse og bindehinnekatarr.

Overtro og tradisjon

Ringblomst har i uminnelige tider vært i utstrakt bruk som medisin, fargestoff i matvarer og ingrediens i kosmetikk. I middelalderen ble blomstene sett på som et kjærlighetssymbol. Hvis en jente ville ha hellet med seg hos guttene, skulle hun bære en ringblomst på seg. Ringblomster ble flettet inn i bryllupskranser og i kjærlighetsamuletter for å bringe lykke. Det ble sagt at hvis en jente berører kronbladene til ringblomsten med nakne føtter, vil hun kunne forstå fuglenes språk, eller hvis man holder seg nær ringblomster, vil man være i stand til å se alvene. Kranser av ringblomst på dørstolpen vil stoppe den onde fra å trenge inn i huset, og friske ringblomster innendørs vil høyne energien i rommet.

Fra eldre tider foreligger det også andre forestillinger om ringblomstens kvaliteter. Hvis ringblomster dukker opp i drømmene dine, er det et tegn på at noe fint skal skje. Har du ringblomster i badevannet skal det hjelpe deg til å vinne respekt og beundring fra alle du møter. “Bare det å se på ringblomster vil fjerne dårlig humør og styrke synet” sies det i Macer’s Herbal fra det 10. århundre. Spredd under senga vil blomstene beskytte deg mens du sover og gjøre at du blir sanndrømt. Dette skal være særlig effektivt hvis man skal finne ut hvem som har stjålet noe fra en. Det ble ellers påstått at om du har noen ringblomster i lomma under en rettssak vil dommerne behandle deg fordelaktig!

Man kan bruke ringblomsten til å forutsi dagens vær. Blomstene åpner seg vanligvis ved soloppgang og lukker seg når solen går ned, men dersom de ikke åpner seg om morgenen, blir det regn utpå dagen.

Anvendelse og dosering av ringblomster

Te av ringblomster lages ved å bruke 1-2 spiseskjeer av friske eller tørkede blomster til en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i 5-10 minutter før blomstene siles fra. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig, eller brukes utvortes som skyllemiddel eller i omslag ved sårbehandling. Urteteen kan også brukes som gurglemiddel ved betennelser i munn og hals.

Calendula tinktur fås kjøpt på apotek, eller man lager den selv ved å la ringblomster trekke i 50% alkohol i 2-3 uker. Av ringblomsttinkturen tar man 1-2 teskjeer og blander i ½-1 dl vann. Denne fortynnede tinkturen kan brukes både innvortes og utvortes.

Ringblomstolje kan kjøpes, eller lages ved å fylle et syltetøyglass med tørkede eller halvtørre ringblomster og helle på en vegetabilsk olje, for eksempel mandelolje eller olivenolje, til glasset er fullt. La det stå på en solrik plass i ca. 4 uker. Brukes helt friske blomster kan de inneholde så mye vann at oljen begynner å gjære og dermed ødelegges.

Ringblomstsalve fås i en rekke forskjellige utgaver, både i helsekost og på apotek, men man kan like gjerne lage sin egen. Her er et par oppskrifter:

Salve 1: Bruk 30 g bivoks, 170 ml ringblomstolje, 2 ml E-vitamin og 2 ml lavendelolje. Smelt bivoksen forsiktig sammen med ringblomstoljen i vannbad. Ta opp kjelen og rør til det tykner. Rør så inn E-vitamin og lavendeldråper før salven er helt avkjølt, og hell salven over på rene glass.

Salve 2: Bruk 4 spiseskjeer lanolin (ullfett), 4 spiseskjeer mandelolje og 2 spiseskjeer ringblomsttinktur. Lanolin og mandelolje smeltes i vannbad over svak varme. Rør til det tykner. Ha så i tinkturen og eventuelt noen dråper av en eterisk olje.

Rødkløver

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Blodrensende, oppmyknende på hud og kjertler, slimløsende, krampeløsende, nærende, avslappende, betennelseshemmende, urindrivende, febernedsettende og krefthemmende. Rødkløver er dessuten et fytoøstrogen som kan virke hormonbalanserende i overgangsalderen.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Harde og tette kjertler i huden, insektstikk, hudsykdommer som eksem og psoriasis, gulsott, dårlig appetitt, kronisk forstoppelse, avmagring, forkjølelse, hoste, bronkitt, kikhoste, kreft, menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen.

Middel mot luftveisplager

Rødkløver virker avslappende, krampeløsende og slimløsende, noe som gjør den brukbar til behandling av hoste, bronkitt og kikhoste. Den er også blitt brukt ved vanlig forkjølelse, astma og tuberkulose.

Anvendelse og dosering

Når rødkløverblomster brukes til urtete tar man 1-2 toppede teskjeer av urten per kopp kokende vann, og lar dette stå og trekke i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Daglig dose kan være 3-4 kopper, og rødkløver-te kan ved kroniske forgiftninger, forstoppelse og hudproblemer brukes som en kur i 4-6 uker. Hvis teen skal brukes mot hetetokter, er det best å drikke den kald akkurat når hetetoktene slår til.

Rødkløver er fin å kombinere med krushøymol (Rumex crispus) for å lage en avgiftende tinktur. Ha like deler av rødkløver blomster og krushøymol rot i et glass, hell over 40 % sprit til urtene er dekt, og la dette stå mørkt i to uker før tinkturen siles. Av denne tinkturen kan man bruke ½ teskje 2-3 ganger daglig, og den er særlig til nytte ved kronisk forstoppelse, forgiftninger, akner, eksem, psoriasis og opphovna kjertler.

Rødkløverblomster som mat

Blomsterhodene av rødkløver kan spises friske, og de smaker litt søtt. De kan gjerne blandes i supper eller gryteretter. I nødsår har kløverblomster vært brukt til grøt og i brødbakst. Blomstene kan gjerne brukes til te, alene eller sammen med andre urter.

Groblad

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, sårhelende, antiseptisk, blodrensende, blodstillende, urindrivende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, giftnøytraliserende, rensende, avførende, krampeløsende ved astma og kolikk, hostedempende, katarrhemmende, febersenkende og øyehelbredende.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Sår, kutt, skader, hudbetennelser, godartede svulster, hodeverk, eksem, kviser, helvetesild, magesår, magekatarr, tarmbetennelse, irritabel tykktarm, blødninger i fordøyelsessystemet, diaré, blærekatarr, insektstikk, hoggormbitt, brannsår, leggsår, betente mandler, hemoroider, åreknuter, liktorner, hoste, astma, bronkitt, bihulebetennelse, høyfeber, hornhinnebetennelse, halsinfeksjon og øreinfeksjoner.

Groblad er en gammel medisinplante

Allerede i antikken omtales groblad av greske og romerske leger, som både benyttet og lovpriste urten. Siden groblad kan karakteriseres som en ”hersker over veikantene” vokste urten nøyaktig der den trengtes mest. Mye skjedde på veiene, bl.a. ulykker, overfall, skader, blødninger og bitt av giftige dyr. Alt dette var plager hvor de gamle legene foreslo å bruke groblad. For eksempel anbefalte Dioscorides groblad ved blødninger og blodtap, hundebitt og brannsår, og Plinius kalte groblad et ufeilbarlig middel etter bitt av ville dyr. Veifarende som gikk til fots plagdes ofte av tunge, såre føtter, men et friskt groblad i hver sko har styrket føttene til mange trette vandrere. Til sistnevnte formål kunne man også bruke burot (Artemisia vulgaris).

Groblad hadde i eldre tider også andre anvendelser. For eksempel laget man et varmtvannsuttrekk eller avkok som ble brukt utvortes som munnvann og til gurgling ved munnbetennelser og halsinfeksjoner, på øyet ved hornhinnebetennelse og i ørene ved øreverk. Slik grobladte kunne drikkes mot vatersott, astma og epilepsi, og ved ulike plager knyttet til fordøyelsessystemet. Effekten av groblad ved innvortes bruk kan forklares med at groblad er urindrivende, slimløsende og katarrhemmende.

Groblad som sårmiddel

Det er som sårmiddel at groblad er blitt mest kjent og har fått størst ry. Groblad kan legges direkte på huden for å stanse blødninger. Man sier om bladet at “framsiden leger og baksiden trekker”. Med det menes at undersiden av bladet drar ut materie og renser såret. Når såret er blitt rent, blir nye blad lagt på, men nå med oversiden ned mot såret. Saften av bladene vil også kunne lindre smertene etter bitt av giftige insekter, og hudirritasjoner oppstått etter nærkontakt med brennesler. Blir man bitt av hoggorm bør man snarest lete opp groblad og legge et blad med undersiden ned på bittstedet. Dette hjelper til å trekke ut giften og minske ubehaget av bittet. Groblad kan også anvendes ved rosen, eksem, forbrenninger og skurv i hodebunnen. Da brukes urten i form av en sterk urtete til å bade de aktuelle områdene gjentatte ganger. Også ved revmatiske plager kan slik te anvendes som omslag, eller tilsatt i badevannet, for å lindre smertene.

Effekten ved den tradisjonelle bruken som et omslag på sår er nå vitenskapelig bekreftet. Moderne vitenskap har vist at groblad inneholder kjemiske stoffer som desinfiserer skader, dreper sykdomsfremkallende organismer, hindrer betennelser og fremskynder helingen av sår, svulster, betente brystvorter, insektstikk og infeksjoner. De friske bladene er vist å være de mest effektive.

Groblad ved luftveisplager

Groblad reduserer slimutsondringen i luftveiene, noe som er nyttig ved forkjølelse, katarr, bihulebetennelse, tette bronkier og allergiske tilstander som høyfeber og astma. Urten kan brukes ved mellomørebetennelse, tette øreganger og øreinfeksjoner. Groblad har også antiseptiske egenskaper, noe som gjør urten ekstra velegnet ved åndedrettsproblemer som sår hals, betente mandler og brystbetennelse. Innholdet av kiselsyre virker gunstig på beskadigede lunger.

Groblad og smalkjempe (Plantago lanceolata) har tilsvarende egenskaper. I Norden er det groblad som brukes mest, mens det lenger sør i Europa er smalkjempedrogen som er mest populær. Begge urtene er virksomme ved bl.a. diaré og urinveisinfeksjoner, foruten til sårbehandling, gurgling ved halsinfeksjoner og skylling ved hornhinnebetennelse. Smalkjempe er imidlertid den mest virksomme av disse to urtene ved hoste og astma.

God for fordøyelsen

Grobladets sammentrekkende virkning er nyttig ved behandling av diaré og andre fordøyelsesplager. Etter studier av pasienter med ulike magesykdommer ble det funnet at kroniske sår i fordøyelsessystemet responderte bra på behandling med frisk saft av groblad. Urten kunne også brukes for å gjenopprette syrebalansen og til å regulere utskillelsen fra magen. Mot diaré og hemoroider anbefales det å drikke en urtete laget av 20 g grobladblader som får trekke i en halv liter kokende vann. Denne teen drikkes i store slurker 3-4 ganger daglig, noe som også vil virke appetittstimulerende.

Ved betennelser i magen og tarmene kan også frøene av groblad brukes. De vil kunne lindre sår og redusere magesmerter. Slik bruk sammenfaller med måten våre forfedre anvendte bladene av groblad ved alle slags mageplager, som magekatarr, løs avføring, magesår, tarmsår, svulster og innvortes blødninger. Det russiske helseministeriet anbefaler groblad ved kronisk tykktarmsbetennelse og katarrer både i tynntarm og tykktarm. Groblad kan også være til nytte ved urinveisinfeksjoner, blærekatarr og betennelser i prostata og urinrør.

Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Like deler med fint opphakkede blad av de to artene skal ligge og trekke i kaldpresset solsikkeolje. Den kan tilsettes litt eterisk olje av timian (10 dråper til 50 ml av oljen). Dette er et fint liniment ved hoste og bronkitt hos barn.

Groblad i homøopatien

Det homøopatiske middelet Plantago lages av den friske planten med rot. Middelet brukes bl.a. ved tannverk, øreverk og sengevæting.

Groblad kan spises

Unge blad av groblad er spiselige, selv om midtribben og nervene er seige. Også frøene kan spises, enten rå eller kokt, og kan fungere på samme måte som sagogryn. De er svært rike på vitamin B1, men er temmelig tidkrevende å samle inn.

Brennesle

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Generelt styrkende, demper veksten av prostatakjertelen, stimulerer dannelsen av røde blodlegemer, øker blodgjennomstrømningen til huden, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende, utrensende, avgiftende, urindrivende, fjerner vann i kroppen, renser nyrene, galledrivende, melkedrivende, blodsukkersenkende, blodrensende, antirevmatiske, antiallergisk, stimulerer hårveksten og beskytter mot skjørbuk.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved anemi (blodfattighet), godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), ødemer, diabetes, blæreirritasjoner, blærekatarr, betennelse i urinrøret, nyrestein og nyregrus, revmatiske lidelser, urinsyregikt (podagra), leddbetennelser (artritt), leddgikt, mage- og tarmkatarr, kolikksmerter, diaré, dysenteri, magesår, kroniske sykdommer i endetarmen, galle- og leverproblemer, innvollsorm, hoste, tette luftveier, høysnue, allergi, astma, bronkitt, kraftige menstruasjonsblødninger, uregelmessig menstruasjon, kutt, sår, neseblod, brannsår, skoldet hud, kviser, byller, kroniske hudutslett, elveblest og hemoroider.

Brukes utvortes ved uren hud, kløende hudlidelser, utslett, kviser, byller, hemoroider, sår, forbrenninger, insektbitt, flass, kløe i hodebunnen, håravfall og neseblod. Videre ved infeksjoner i munnen, trøske, tannkjøttbetennelse og halsbetennelse (urtete som gurglevann), og ved leddsmerter (ved å piske huden rundt leddet med frisk nesle).

Hva er det som gjør at brenneslen brenner?

Alle som har vært i nærkontakt med nesle kjenner til den ubehagelige svien den forårsaker. Når man berører planten, brekker de små sprøytelignende hårene og sprøyter inn en blanding av kjemiske stoffer som gir en betennelsesreaksjon i huden. Det gir smerte, nummenhet og kløe som kan vare fra noen minutter til et døgn, avhengig av følsomheten til personen. Flere stoffer er ansvarlige for den prikkende og sviende reaksjonen etter nærkontakt med hårene på plantens blad og stengler. Histamin, acetylcholin og 5-hydroksytryptamin er hovedkomponentene, sammen med små mengder maursyre, det samme stoffet som gjør at maurbitt svir. Den tradisjonelle behandlingen av det kløende utslettet av nesle er faktisk å påføre plantesaft av brennesle. Man kan også bruke saften av andre planter, f.eks. groblad (Plantago major) eller smalkjempe (Plantago lanceolata).

Brennesle som styrkemiddel

Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet. I en utrensende vårkur er brennesle fin å bruke sammen med andre urter som bjørk (Betula sp.) og løvetann (Taraxacum officinale). Brennesle virker dessuten stimulerende på fordøyelsessystemet, og er gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsormer. En annen verdifull egenskap hos brennesle er at den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere.

En utmerket urt for kvinner

Nesle er en utmerket kilde til mange vitaminer og mineraler, og er nok en av de mest næringsrike urtene som finnes. Det er kanskje ikke så rart at innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. Brennesle anses å ha gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre. For kvinner er brennesle et utmerket sammentrekkende middel ved kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet til jenter i puberteten og til kvinner i overgangsalderen.

Virkning på blodet
I folkemedisinen er pulveriserte blad eller frisk plantesaft av nesle blitt påført kutt, infiserte sår, brannsår og skoldet hud for å stoppe blødningen og fremme helingen. Også neseblod kan stoppes ved å snuse inn pulverisert brennesle. Den blodstillende og sårhelende virkningen av brennesle kan skyldes urtens innhold av garvestoffer som virker astringerende (sammentrekkende). Nesle inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, alt til hjelp ved jernmangelanemi, en tilstand der en reduksjon i antall røde blodlegemer gjør at blodet ikke kan skaffe nok oksygen til vevet. Gravide kvinner, ammende mødre og andre som av en eller annen grunn bør øke blodprosenten, kan spise nesle. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter tradisjonelt gir.

Brennesle ved leddbetennelser

I europeisk urtemedisinsk tradisjon har bruk av brennesle en lang historie. I tillegg til å ha vært anvendt som et styrkende næringsmiddel, har nesle vært brukt til behandling av en rekke plager, f.eks. leddbetennelser (artritt), astma, allergier, urinveisplager og hudplager. Allerede på 1600-tallet nevner den engelske legen Nicholas Culpeper den folkemedisinske praksisen med å piske seg med frisk nesle for å lette smertene fra gikt og artritt. Denne tradisjonelle behandlingen av artritt er også godt kjent fra Norden, og de som tror på rådet og har prøvd det, påstår at det letter giktsmertene i ukevis. Behandlingen har også fått noe oppmerksomhet fra moderne leger, men jeg kjenner ikke til noen kliniske studier som bekrefter virkningen av slik neslepisking.

En mer behagelig måte å bruke brennesle på ved artritt og andre revmatiske plager, er å spise planten eller drikke te av den. Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende virkningen av brennesle-te kan man lett se ved at urinen ofte er mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at man startet en utrenskingskur. Mennesker med anlegg for å danne nyrestein eller blærestein burde drikke nesle-te regelmessig, da det kan bidra til å skille ut nyregrusen på et tidlig stadium.

Nesle som mat

Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer. Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blader til et pulver og bruker 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.